Prosjektering av VA-anlegg

1.6.1 Hovedledninger for vann

Behovet for vann til ulike formål må kartlegges når hovedvannledningene skal dimensjoneres og prosjekteres. Det kan imidlertid være vanskelig å forutsi fremtidig behov. Derfor anslås behovet ut fra ønsket utvikling av lokalsamfunnet som skal tilkoples hovedledningsnettet. Det vil si at politikerne må ta hensyn til befolkningsvekst, utvikling av industri/landbruk, institusjonsbygg, brannslokking etc. når områder skal planlegges for utbygging.

1.6.2 Hovedledninger for avløp

Under betegnelsen hovedavløpsledninger inngår:

• Hovedledninger for spillvann (kloakk)
• Hovedledninger for overvann (regnvann)

Hovedspillvannsledningene prosjekteres, så langt det lar seg gjøre, som selvfallsledninger (gravitasjonsledninger). For å utnytte byggeområdene best mulig, brukes stadig oftere kloakkpumper. I prosjekteringsarbeidet må det, i tillegg til kapasitet, tas hensyn til fallforhold og selvrensing. Dimensjoneringen tar utgangspunkt i samlet spillvannsmengde fra bygningene, samtidighet og selvrensing.

Hovedovervannsledningene må, som følge av klimaendringene, dimensjoneres langt større enn tidligere. I tillegg benyttes infiltrasjons- og fordrøyningssystemer som sørger for at overvannet mest mulig føres til grunnen og at det forsinkes når det skal ledes ut i hovedledningssystemet. Overvannsmengdene varierer svært mye fra dag til dag, ja noen ganger fra minutt til minutt, og dimensjoneringen av rørene blir derfor svært vanskelig.

Alle tre hovedledninger legges i samme grøft. Dette medfører fare for overføring av bakterieholdig kloakkvann til drikkevannet og er derfor forbudt i flere land. For å unngå problemer med innsig bør ledningene legges i ulike høyder med vannledningen øverst.

1.6.3 Fellesledninger

Tidligere var det vanlig å lede spillvann og overvann til samme rørledning, men slike fellesledninger må unngås på grunn av dårlig renseeffekt av spillvannet og fare for overbelastning og oppstuving/tilbakeslag av kloakkvann.